Seier ja til å utgreie prising for bruk av veg

Fylkeskommunedirektøren er positiv til at Staten utgreier eit nytt system for vegbruksavgift og bompengar.

Skriv ut

Høyringa frå Skattedirektoratet blir behandla av fylkesutvalet måndag 30. januar.

Forslaget frå direktoratet går ut på å erstatte dagens system for vegbruksavgift og bompengar med eit meir berekraftig og treffsikkert system for prising for bruk av veg.

  • Vegbruksavgifta blir i dag betalt på omsetning av bensin og diesel. Det betyr at avgifta ikkje omfattar køyretøy med nye teknologiar som elektrisitet og hydrogen
  • Vegbruksavgifta er i dag lite treffsikker på korrekt prising av eksterne kostnadar, og inntektene er fallande på grunn av ein aukande andel nullutsleppskøyretøy.
  • Som følge av det grøne skiftet er det derfor behov for å sjå på korleis vegbruksavgifta kan bli utforma for framtida for å ivareta desse formåla.
  • Det overordna formålet med vegbruksavgifta er å skaffe Staten inntekter og å stille brukaren av vegen overfor dei eksterne kostnadane som køyringa medfører. Dei eksterne kostnadane som vegbruksavgifta tar sikte på å prise, inkluderer ulykker, kø, støy, vegslitasje og helse- og miljøskadelege utslepp.

I si utgreiing har Skattedirektoratet lagt fram fire ulike konsept. Fylkeskommunedirektøren innstiller til fylkesutvalet på å seie ja til å støtte vidare arbeid med konsept 4. Det inneber ei trinnvis innføring av avgifter som legg til rette for ein meir treffsikker prising av dei eksterne kostnadane.

Innføring i to steg

Konsept 4 er tenkt gjennomført i to steg:

  • I det første steget får lette norske nullutsleppkøyretøy ei distansebasert vegbruksavgift. Med bakgrunn i ei manuell innberetning av køyretal i Noreg, eller via utstyr installert i det enkelte køyretøy, skal det krevjast inn ei avgift. Dei fossile køyretøya betalar framleis vegbruksavgift gjennom drivstoffavgifta.
  • I det andre steget får dei tunge køyretøya ei distansebasert vegbruksavgift som er ulik mellom sonene «by» og meir grisgrendte strøk. Dette skjer gjennom teknologi som blir innført i Danmark i 2025.

Kva skjer med inntektene?

Fylkeskommunedirektøren peikar på at alle dei fire konsepta – også konsept 4 – er berekna til å avvise trafikk. Og mindre trafikk kan få konsekvensar for inntektene. «Fylkeskommunane må i ei framtidig løysing sikrast tilstrekkelege verkemiddel for å ivareta si rolle som vegeigar, regional utviklingsaktør og garantist for større prosjekt på eige og andre sitt vegnett (riksveg)», skriv fylkeskommunedirektøren i si vurdering av saka. Ho ber Skattedirektoratet gjere grundigare analyser på desse områda:  

  • Konsekvensar for inntekter på bompengefinansierte prosjekt på riks- og fylkesveg. Analysen må innehalde tilhøvet til garantisten.
  • Konsekvensar for inntekter på ferjestrekningar.
  • Konsekvensar for attraktiviteten til små- og mellomstore byar, og meir grisgrendte strøk.

Spørjande til analysane

Fylkeskommunedirektøren peiker på at rapporten ikkje viser økonomiske og praktiske konsekvensar for innbyggarar og næringsliv i distrikt og mellomstore byar som følgje av ein eventuell overgang til nytt system. «Analysane i rapporten er alle gjort med «Delområdemodell Viken», og det er grunn til å stille spørsmål til om denne er representativ for til dømes Møre og Romsdal. Eit nytt system må bidra til auka attraktivitet for distriktsfylka heller enn redusert attraktivitet som følgje av auka økonomisk belastning og/eller forverra praktiske forhold», skriv fylkeskommunedirektøren i sitt saksframlegg.

Snarvegar

Kontakt

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.